The Ren@e

Jeg måtte prøve å strikke en ny Bubo Bubo lue fordi det etter en stund i bruk visste seg at luen var litt kort og den ble vid. Så denne gangen strikket jeg vrangborden med mindre masker (80) og økte ut til 108 og lagde maks antall ugler som oppskriften tilsier. Det gjorde at luen ble mer baggy, og det passet meg veldig bra Gjorde også sånn at luen ble noe lengre, noe jeg også tror ble bedre Den siger litt denne også, men jeg syns den sitter bedre på
Og for å gjøre settet komplett, så hadde jeg mer garn til votter. Så Give a hoot ble en selvfølge (Det er en Ravelry link, så du må være registrert der for å kunne se oppskriften) Søte votter, med en veldig fancy tommel De ble noe små da jeg var ferdig, men etter vask og bruk er de akkurat passe. Men kunne nok tenkt meg at hadde vært litt tjukkere selv om de til skigåing ble litt for varme

Jeg er ganske så stolt av meg selv! Lørdag tok jeg en venninne (samt hennes spreke hund) med på skitur. Vi gikk 7km, og bare oppover (Vi ble henta på endestasjonen)
I dag har det vært knallvær. Blå himmel og en stor sol! Så da ble det til at jeg og Espen tok oss en ny tur i dag. Denne gangen 4km opp, og 4km ned Jeg er sååå fornøyd Espen mente til og med at jeg hadde blitt flnkere til å gå på ski siden første gang jeg tok ski på beina. Det gjorde meg ekstra fornøyd

Her er noen bilder fra helgens turer Som dere ser har jeg allerede tatt i bruke den ferskeste lua i kolleksjonen min, samt nye uglevotter

Jeg kom over en oppskrift på Ravelry, og fant ut at dette måtte bli en super julegave til Terese. VELDIG på etterskudd, men gaven er endelig ferdig og levert. Jeg må si meg KJEMPEFORNØYD!! Den ble enda finere enn jeg hadde trodd, og Terese ble veldig søt med den på (Bildene er av meg)
Skikkelig flott, og veldig lett å strikke! (Om vi ser bort fra ryggmønsteret, som var noe jeg gjorde utenom oppskrifta, og som var en utfordring for meg )

Oppskrift: Circular Shrug (Ravelry link)
Garn: Karisma – 7 nøster
Pinne: 4.5

Jeg har fått pakke! (Igjen!!)

Denne gangen fra min hemmelige venn på Facebook i gruppen Strikkemafiaen. (Litt for mye styr, og litt lite oversiktelig å delta i strikkegreier på den sida der, det må jeg bare innrømme)

Alt jeg vet er at pakken er fra Marianne og jeg tror hun bor i Tromsø! TUUUSEN TAKK iallefall!
Den falt veldig godt i smak! Tok faktisk garnet på pinnene i dag, men da konstrasten mellom det svarte og det grå ble for liten innså jeg at det ikke kunne bli votter.. Og da får garnet ligge til jeg finner på noe annet bra. Men det var mjukt og godt!

Jeg fikk boka til bursdagen min. Jeg hadde i et lite sekund glemt at jeg hadde ønsket meg den, og plutselig så hadde jeg den der. Jeg ble kjempeglad, og jeg gledet og gruet meg til å lese. Den siste tiden har jeg lest litt nå og litt da. Dette er en utrolig sterk bok! En ekte historie fra et par som elsker hverandre, og som har måtte gå gjennom noe utrolig tøft. Ei jente som døde når hun var på min alder fikk diagnosen kreft, og slet i fire år før hun døde. Det er sant som Therese sa dagen etter jeg fikk boken. “Det kan være farlig å lese for mange slike bøker.” Det er slike bøker som får tankene til å vandre. Man blir påminnet om ting man vanligvis ikke tenker over. Man må kunne føle historien, samtidig som man må klare å legge den til side. En så gripende historie kan lett få overtaket, og være vanskelig å gi slipp på.

På slutten av boken skriver samboeren til Tone i boken følgende etter å ha vært på syning rett før begravelsen:

” Jeg hadde avtaltmed agenten fra begravelsesbyrået at jeg kunne gå inn alene først og ha noen minutter der for meg selv fø de andre fikk komme inn. Jeg gikk inn, og det synet som møtte meg var helt merkelig. Tone var ikke der, det var bare en “tom” kropp.”

Det fikk det meg til å tenke veldig på bestemor som døde i sommer. Det var akkurat den tanken jeg hadde. Det er trist, men samtidig veldig godt på en gang. Man føler at man begraver en kropp, og ikke den personen man er så inderlig glad i.

Jeg syns fortsatt det er veldig rart at bestemor er borte. Og uansett hvordan man vrir å vender på det så er hun borte. Alt man gjerne skulle gjort annerledes før hun døde får vi ikke gjort noe som helst med. Og denne boka har fått meg til å tenke veldig mye på at vi mennesker ikke er flinke nok til å ta vare på “nuet.” Vi irrterer oss over så ting som egentlig ikke betyr noe, og vi utnytter ikke den tiden vi har. Jeg skulle så gjerne vært flinkere til dette. Å kunne nyte hvert sekund! Å ikke angre på noe som helst, og bare få hver dag til å telle. Hvorfor er det egentlig så vanskelig? Det burde jo være uhyre enkelt!

Jeg vil iallefall anbefale alle å lese boken. Det er en flott og personlig bok. Om ikke annet tror jeg at det kan være en STOR hjelp for andre mennesker som må gjennom samme skjebne, og kanskje kan det være en tankevekker for andre.

Det er iallefall rart hvordan livet er.. Noen får gladnyheter servert på sølvfat, mens andre må gjennom flere år med tøffe psykiske og fysiske lidelser.

Trenger du en hals? Da kan du vinne en av Frk. Badegakk sine, for hun fyller 3 år i bloggen sin

Jeg må jo følge trenden. Trenden er å åpne butikk på Epla.no. Jeg har ikke så mye liggende å selge, men etter kontakt med Epla viser det seg at man kan legge ut produkter som folk kan bestille på bestilling. (Så lenge man opplyser om det, selvfølgelig) Så derfor har jeg lagt ut noen produkter. Etterhvert håper jeg jo å kunne fylle den opp med masse fint Inntil videre er det bare å gå inn her;

Min Butikk på Epla

Da var den i hus! Skikkelig flott kalender med mange fine oppskrifter

Jeg elsker votter <3

Denne gangen til brukollen i Bærum. Anbefaller skolebollene i skihytta
Jeg liker ikke skiene mine i dag. Et steg fram. Stop. Et steg fram. :p går heldigvis ikke så fort i bakkene :p